Digitale Helgeland skal få fart på digitaliseringen

Hilde Rafaelsen hadde sin første arbeidsag for Digitale Helgeland onsdag 15. januar. Hun har takket ja til en to-årig prosjektlederstilling og gleder seg nå til å ta fatt på den spennende jobben med å få fart på digitaliseringen på Helgeland. 

Hilde vil ha sin arbeidsplass på Rådhuset i Brønnøy kommune, men det vil være styringsgruppa/styringsgruppas leder som er hennes nærmeste overordnet.

Klikk for stort bilde​Hilde T Lauvset Rafaelsen er ansatt som prosjektleder for Ditale Helgeland 

Hun bor på Nordøya i Brønnøysund er 42 år, gift og har to barn på 12 og 14 år. Hun er utdannet sivilingeniør i Informatikk (ferdig i 2002) og har arbeidserfaring fra både IT drift, systemutvikling, IT arkitektur, offentlig forvaltning (løsningsarkitekt i Altinn) og design. De siste tre årene har hun jobbet som leder for Digitalisering og IKT i Brønnøy kommune. På fritiden liker hun å se film, gå på fjellturer, reise og stå på snowboard. Ho spiller også i korps.

Hensikten med prosjektet

Hensikten med prosjektet er å komme frem til en varig modell for digitaliseringsarbeid på Helgeland som vil sikre at alle kommunene klarer å levere bedre tjenester til alle brukere, at vi får raskere saksbehandlingstid, mer effektivitet, bedre kvalitet i tjenestene og økt grad av selvbetjening. Ved å samarbeide tror vi det vil være lettere å innfri forventninger fra innbyggere og næringsliv og samtidig oppfylle statens ambisjoner for kommunene. Om vi klarer å enes om flere standardiserte løsninger, der vi velger de samme systemene i stedet for å ha ulike løsninger i alle kommunene tror vi dette vil gi store gevinster og synergier.

Digitalisering handler ikke primært om teknologi, men innebærer omlegginger av virksomheten som endrer arbeidsprosesser, organisering, regelverk eller teknologi. Digitalisering handler i stor grad om styring, organisasjonsutvikling og ledelse. Og vi håper at man i løpet av prosjektperioden skal få en felles forståelse av hva digitalisering faktisk og at teknologien kan brukes til verdiskapning om man tar de riktige valgene. 

Et felles kompetansemiljø på digitaliseringsområdet vil øke muligheten for å gjennomføre felles tiltak og være en arena å møte nasjonale initiativer på. Samarbeidet vil i tillegg kunne bidra til å forenkle informasjonsflyt mellom kommunenes interne løsninger og fellesløsninger som følger av nasjonale statlige og felleskommunale tiltak.   

Kollektiv læring, erfaringsutveksling og felles infrastruktur kan gi grunnlag for å realisere fremtidige effekter. Ved å legge til rette for standardisering, samordnet utvikling og øket gjennomføringskraft på digitaliseringsområdet vil det regionale samarbeidet bidra til å styrke kommunenes mulighet for å ta i bruk og realisere effekter av nasjonale felleskomponenter og elektronisk samhandling mellom forvaltningsnivåer.

Organisering

Prosjektet vil har en styringsgruppe som består av alle rådmennene i de kommunene som velger å være med i samarbeidet (18 stk om alle blir med). Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og KS vil også være representert i styringsgruppa, men vil kun ha møte, tale og forslagsrett. Prosjektgruppa vil fatte beslutninger av overordnet karakter, behandler mandat og prioriterer felles prosjekter.

Prosjektgruppa består av rådmennene i regionsentrene Alstahaug, Brønnøy, Vefsn og Rana samt prosjektleder. Gruppen kan utvides med sentrale ressurser innenfor ulike fagområder ved behov. Formålet med prosjektgruppen er å sikre realisering av samarbeidsavtalens formål, styrke samhandlingen på tvers av kommunene og understøtte integrerende prosesser og oppgaveløsning som bidrar til den felles gjennomføring.

Sekretariatet kan foreslå etablering av faggrupper innenfor spesifikke fagområder relatert til digitalisering, herunder arkitektur, sikkerhet, teknologi mv. Etablering av slike grupper, med tilhørende mandat, besluttes av styringsgruppen. 

Prosjektet vil forsøke å jobbe tett med Digitale Nordland og Digitale Salten som er i gang med å etablere et lignende samarbeidsprosjekt.

Oppstart av konseptfasen

Prosjektet vil gjennomføres ved å følge prosjektveiviseren, en veiviser som anbefales av digitaliseringsdirektoratet og KS for å sikre et vellykket prosjekt.

Prosjektet tar nå sikte på å starte med konseptfasen, så fort vi har fått avholdt første styringsgruppemøte og det er endelig avklart hvilke kommuner som blir med i samarbeidet (februar 2020). De samarbeidende kommunen må stille med ressurser som skal bidra i prosjektet. Det vil være behov for prosjektmedarbeidere med forskjellig kompetanse i de ulike fasene i prosjektet.

I konseptfasen må vi starte med å få en felles forståelse av hva digitalisering og digital transformasjon er. Det blir umulig å samarbeid om vi ikke har en felles forståelse. Hvilke utfordringer ser man og hva må til for at vi skal kunne få til en digital transformasjon? Vi kan ikke gjette oss frem til hvordan virkeligheten i de ulike kommune er så det må også gjøres en grundig kartlegging i alle kommuner både rundt tjenester som leveres, kvalitet på tjenestene, utfordringer og kompetanse. 

En annen viktig del av konseptfasen er å få en god oversikt over infrastruktur og IT arkitektur i alle kommunene som er med i samarbeidet. For å få til et godt digitalt samarbeid, der man på sikt skal implementere og tilby de samme tjenestene på tvers av alle kommuner i samarbeidet, vil det være helt nødvendig at man har en hensiktsmessig arkitektur i bunnen.

Etter at konseptfasen er ferdig skal vi ha en bedre oversikt og forståelse over hvilke fagområder og tjenester som vil bør fokusere videre på og som vil gi de største gevinstene. Med gevinster mener vi ikke bare lavere kostnader, det kan også være høyere kvalitet og service i tjenesten, at brukere blir mer fornøyd og at personvern og samfunnssikkerhet beskyttes bedre.  

Fremtiden

For veldig mange mennesker er det skummelt med endringer, og mange er kanskje redd for at roboter skal ta over og at arbeidsoppgavene de har i dag skal bli automatisert bort. Dette må vi ta på alvor. Vi håper at dette prosjektet også skal kunne bidra til at ansatte og innbyggere får en bedre forståelse av hva teknologien kan brukes til og hvordan den kan bidra til verdiskapning. Digitalisering kan bidra til at man får levert bedre tjenester til bruker, at det blir bedre kvalitet, mindre feil og at man da kan bruke kompetansen sin på andre ting. Jeg håper og tror at vi ved tett involvering på flere plan i kommunene skal gå den digitale verden i møte med både godt mot og optimisme for fremtiden.

Om det er noen som har spørsmål, innspill eller veldig lyst å bidra inn i prosjektet så er det bare å ta kontakt, avslutter Hilde Rafaelsen.

Klikk for stort bilde