Det kan oppleves vanskelig å ha en samtale med foreldre om bekymring for deres barn. Det er forståelig, men samtalen med foreldrene er i de fleste tilfellene helt nødvendig for å kunne identifisere barnets problemer. Her er noen tips til hvordan samtalen kan planlegges og gjennomføres for at det skal være enklere å få til et konstruktivt samarbeid med foreldrene. NB! Ikke ved mistanke om vold/overgrep.
Vi hjelper barna best gjennom deres egne foreldre/foresatte. Å få til en dialog med foreldrene/de foresatte er det første og viktigste premisset for et godt resultat. Når våre samtaler er preget av omsorg for alle familiens medlemmer, så er mulighetene for dette større.
Det er sårbart for de fleste å skulle snakke om sin egen situasjon og om hvordan den påvirkes. En samtale som både rommer plass til den enkelte og samtidig normaliserer den situasjonen familien befinner seg i, kan være hjelpsomt og gjør det lettere for alle parter. En slik samtale kan minne mye om «den gode samtalen», slike samtaler vi alle har opplevd, hvor vi føler oss lyttet til, forstått og verdsatt.
Samtaler med foreldre om deres barn er gode tiltak på flere plan. Vi blir kjent med barna, familien og hvordan foreldrene er som foreldre. Vi får også et innblikk i hvordan barna har det med mamma eller pappas situasjon. Ikke minst er egne samtaler en god metode til å få foreldrene til å fokusere på sine oppgaver som foreldre.
Det er viktig at samtalen mellom foreldrene og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i en bekymring som er basert på konkrete og systematiske observasjoner. Målet med samtalen er å etablere et samarbeid med foreldrene rundt tiltak som kan bedre barnets/elevens situasjon. Det er viktig å ta opp bekymringen med den det gjelder på en respektfull måte, og samtalen krever gjensidig tillit og tålmodighet.
Selve samtalen
- Ønsk foreldrene velkommen og anerkjenn dem for at de er kommet.
- Gjennomgå rammene for møtet (dagsorden og tidsplan).
- Orienter om at det skrives referat fra samtalen, og at foreldrene får kopi av denne.
Presenter og drøft bekymringen
- Husk at det er en bekymring dere skal formidle – ikke en anklage. Det er viktig at dere ikke på forhånd har bestemt hva problemet består i. Vær nysgjerrige og lyttende.
- Beskriv bekymringen; konkrete observasjoner og hvor lenge de har vart (unngå å sitere barnet direkte av hensyn til barnets lojalitet overfor foreldrene).
- Spør foreldrene om de kjenner igjen observasjonene dere har gjort. Gi rom for foreldrenes synspunkter og opplevelser. Hva har de opplevd og observert? Hva er deres bekymring?
- Gi rom for tenkepauser.
- Hold fokus på barnet, men vær åpen for at barnets manglende trivsel kan ha sammenheng med eventuelle vanskeligheter i familien (fysisk sykdom, psykisk helseproblematikk, rus, alkohol, skilsmisse osv.).
Avslutning
- Spør foreldrene hvordan de opplevde samtalen. På den måten kan dere få et bilde av hvordan foreldrene har forstått bekymringen og budskapet i samtalen.
- Oppsummer.
- Avtal hvilke endringer dere ønsker skal skje og hvem som gjør hva. Presiser hva dere må gjøre hvis ikke de ønskede endringer skjer.
- Avtal hvordan barnet skal orienteres om samtalen.
- Avtal eventuelt et oppfølgingsmøte
Reaksjoner evt. trusler eller vold
Dersom foreldrene blir sinte og kommer i forsvar – prøv å beholde roen og gi dem tid til å gi uttrykk for frustrasjonen. Uttrykk forståelse for at samtalen kan oppleves ubehagelig, men hold fast på at den er nødvendig, og at det er din jobb å gjennomføre den. Når det passer, vend tilbake til samtalens tema.
Det forekommer sjelden trusler i samtaler med foreldre. Dersom personalet skulle bli truet, skal det straks meldes fra til virksomhetens leder, og denne skal vurdere om episoden skal meldes til politiet. Sørg alltid for å notere ned hva som har skjedd og hva som er sagt så nøyaktig og detaljert som mulig.