Barn og unge; 20 prosent av befolkningen og 100 prosent av framtida

Modellen «Når du er bekymret for et barn» er ment som et arbeidsredskap for alle som kommer i kontakt med barn i risiko. Barna er alles ansvar enten du er venn, nabo, jobber i barnehage, på helsestasjon, i voksentjenester eller andre steder i Brønnøy kommune.

En del barn og ungdom vokser opp under vanskelige oppvekstbetingelser. Det kan være hjem preget av rus, psykiske lidelser, alvorlige foreldrekonflikter, vold og overgrep.

Hver 20. person i Norge har opplevd alvorlig vold (slått med knyttneve, sparket, banket opp) fra foreldrene sine før de fylte 18 år (Thoresen & Hjemdal, 2014). I de fleste tilfeller startet volden allerede i barnehage- eller småskolealder. 20 prosent av norske kvinner og 10 prosent av norske menn oppgir å ha vært utsatt for en form for seksuelle overgrep i barndommen. 8 prosent har opplevd vold mellom foreldrene sine. Å være vitne til fysisk vold mellom foreldrene er psykisk vold mot barn, og er like skadelig som å bli utsatt for vold selv (Mossige & Stefansen, 2016) .

Ifølge Folkehelseinstituttet (Torvik & Rognmo, 2011) har 260 000 barn i Norge foreldre som har så store psykiske problemer at det innvirker på barnas hverdag. Omlag 90 000 barn vokser opp med foreldre som misbruker alkohol. Barn som vokser opp med foreldre som er alvorlig psykisk syke eller misbruker alkohol har nærmere fordoblet risiko for å oppleve negative livshendelser, som vold, seksuelle overgrep og tidlig død (Torvik & Rognmo, 2011).

Selv om de aller fleste barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre ikke opplever slike alvorlige negative hendelser, er det å vokse opp under slike oppvekstbetingelser en stor risikofaktor for mistilpasning og psykiske helseplager.

Som bakgrunn for prosjektet fikk Brønnøy kommune støtte fra Bufdir til å lage en helhetlig, tverrsektoriell modell for arbeidet med utsatte barn. Gjennom tidlig innsats og bedre samhandling skal flere familier få rett hjelp til rett tid. Modellen retter seg mot barn som har foreldre som er i en utfordrende livssituasjon, er psykisk syke eller misbruker rusmiddel, og barn som blir utsatte for vold og overgrep. Hensikten med modellen er at vi skal komme frem til en tverrfaglig forståelse for forhold som bør vekke vår bekymring for barn, og hvordan vi skal følge det opp.

Målet er at alle barn, ungdom og familier som har det vanskelig skal få tidlig, koordinert og langsiktig oppfølging i kommunen vår, enten det dreier seg om psykiske lidelser, rusproblematikk, annen alvorlig sykdom i familien, fattigdom eller andre belastende livsomstendigheter. 

Organisering av prosjektet

• Prosjekteier: Brønnøy kommune
• Styringsgruppa (ledergruppa i oppvekst): Oppvekstsjef, rektorer, Leder barne- og familiesenter og barnehagleder.
• Prosjektgruppa (arbeidsgruppa): Helsestasjonstjenesten, Private barnehager, Barneverntjenesten, ROP, Skole og barnehage, Kommunepsykolog, Prosjektkoordinator.
• Referansegrupper: NAV, Flyktningetjenesten, Politi, tannlege, PPT, BVG, Sør-Helgeland Krisesenter, Legetjenesten, PMTO, Tillitsvalgte, Verneombud

Referanser

Mossige, S. & Stefansen, K (red.). 2016.  «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015» . NOVA Rapport nr. 5, 2016). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd.

Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (Rapport 1/2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Torvik, F.A. & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20114-pdf.pdf