Arkiv - historikk

Arkiv 2013 - Klikk for stort bilde Et viktig trekk med 1800-tallet var en gryende demokratisering. Som en motvekt mot den svenske innflytelsen i statsstyret, innførte Norge i 1837 kommunalt ”selvstyre”. Formannskapslovene gav landet en desentralisert struktur. ”Brønøe Commune” opprettes og omfattet ”Brønøe prestegjeld” – dvs. kirkesognene Brønøe, Velfjord og Vik. Fra 1837 og fram til i dag har Brønnøy eksistert uavbrutt som kommunenavn (herred). Kommunen har også siden 1837 vært pålagt å oppbevare sine arkiver på en betryggende måte.

BMK + Sivert Nielsen = sant - Klikk for stort bilde Det eldste i Sømna

En betydelig del av Brønnøys eldste arkiv, 1837-1901, befinner seg i Sømna. Årsaken til dette var at arkivene ofte fulgte med til ordførerens bosted. Ordfører gjennom 28 år (fra 1854), og stortingspresident m.m., Sivert Nielsen bodde i Vik. Da Brønnøy kirke ble restaurert på 2000-tallet måtte en til kommunearkivet / historisk arkiv i Sømna for å se ordfører sine opptegnelser over Brønnøys nedbrente kirke (1866). – Fra ”primærkommunen” Brønnøy ble Vik utskilt som egen kommune i 1900 (Sømna ble kommunenavnet fra 1940).

Velfjord arkivet

Velfjord ble alt i 1875 utskilt som egen kommune. En av de første handlingene til ”Velfjorden herred” var å kjøpe opp proprietærgodset og videreselge alle gårdene til brukerne. Velfjord var egen kommune i nesten 90 år – følgelig er det også her materiale av svært stor verdi. Dette arkivet er systematisert og ordnet av Velfjord Historielag. Arkivet har i mange tiår vært plassert i det gamle herredshuset i Hommelstø, men ble i 2017 flyttet til det nye magasinet i ”Velfjord gamle Samvirkelag”. Legger vi også til arkivene til Velfjord Historielag – så er det nok rundt 100 hyllemeter med historisk arkiv i Velfjord.

Velfjord Herredshus 2014 - Klikk for stort bilde                                                                            

Økt offentlig virksomhet

Fra 1801 til 1900 økte folkemengden i Brønnøy med 143 %. I 1865 bodde det 40.713 innbyggere på Helgeland og Brønnøy var den største kommunen med 5318 innbyggere. Tellingene, med utgangspunkt i Brønnøys kommunegrense pr. 01.01.2012, viser følgende: I 1801 – 2.484; i 1865 – 4.197; i 1900 – 6.048. – Dette er et uttrykk for at livsvilkårene bedret seg for kystfolket. Den fallende dødeligheten hadde sine røtter i et gryende offentlig helsevesen og framskritt innen legevitenskapen. Også oppbygging av skolevesenet ga grunnlag for både velferd og arkivstoff. Fra den nye skoleloven av 1827 skulle hvert prestegjeld deles inn i skolekretser (”roder”) med skolested innen hver krets, mot tidligere ”omgangsskole”.

Kirkelig og rettslig ordning

På slutten av 1800-tallet vokste tettstedet Brønnøysund fram og stedet ble egen bykommune (ladested) i 1923. I begynnelsen var stedet – ei øy, et sund, en gård, en kirke. Fra 1030 til 1900 er kirka og kristendommen den dominerende kulturbæreren. Brønnøy har i 8-900 år også vært et samlende begrep for et større område, minst fra 1152. Riktig nok med både varierende geografisk utbredelse og skrivemåte. Navnet har gjennom århundrer vært knyttet til den kirkelige og rettslige ordning i vårt distrikt. I den kirkelige og rettslige historien ligger det betydelige kilder til kunnskap i de statlige arkivene. Dette, ikke minst kirkebøker, er grunnlag for utgivelse av Brønnøy bygdebok – gård og slekt i 8 bind. Bind 5 ble utgitt i 2016.

Høyt henger de - Klikk for stort bilde Fiskerbonden blir borte

1900-tallets mest ”radikale” trekk er først og fremst strukturrasjonalisering. Den typiske nordlending blir borte – fiskerbonden blir historie. Det gamle Brønnø herred hadde ved år 1900 et innbyggertall på 3440 og var derved en av de kommunene med størst tetthet i Nordland Amt; 22,9 pr. km2. Fram til 1970 får vi en stagnasjon i befolkningsutviklinga i Brønnøy. Med utgangspunkt i dagens grense: I 1900 bor det 6.048 innbyggere her, herav 1.514 i Velfjord. Det blir nådd en foreløpig topp i 1946 med 6.815 innbyggere. Deretter går folketallet tilbake til et ”lavmål” rundt 1970 med 6.542 innbyggere for igjen å stige mot årtusenskiftet.

 

Storkommunen 1964

De fire kommunene – Brønnøy, Brønnøysund, Velfjord og Sømna – ble igjen slått sammen 1.1.1964 under navnet Brønnøy. Samtidig ble også Tosbotn og Vassbygda (296 personer) overført fra Bindal til Brønnøy. Da navnet på den nye storkommunen skulle drøftes i et fellesmøte i 1963; så fikk kommunenavnet Sømna størst oppslutning, likevel ble det fortsatt Brønnøy. 1.1.1977 ble Sømna igjen utskilt som egen kommune, men 14 gårder ”ble igjen” i Brønnøy. Disse lå vesentlig i Hongsetbygda. Ellers er både kommunearkivene til Brønnøysund kommune og Brønnøy kommune før 1964 lokalisert til Brønnøy Rådhus. (PS! Denne delen av arkivet er til registrering ved ”Arkiv i Nordland”, i Bodø).

Brønnøy Rådhus ga muligheter

Med innflytting i Brønnøy rådhus (1989), med samling av de fleste etater samt arkivrom, - har kommunen fått bedre muligheter til å ta vare på sine arkiv. I Rådhusets kjeller er det ca. 200 hyllemeter med historiske arkivalia; samt et fjernarkiv (etter 1963) med over 1000 hyllemeter. På 1990-tallet ble det brukt 2-3 årsverk for å få orden i arkivene, men det gjenstår bl.a. katalog på data. Det innledes et faglig samarbeid med ”Arkiv Nordland”.

Arkiv 28 - Klikk for stort bilde Ordførere i Velfjord (1) - Klikk for stort bilde Arkiv 2016 - Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 

 

 

I ”Kulturvernplan” (2005 – 2010),

for Brønnøy kommune, er også arkiv omtalt som eget tema. Fra utfordringer siteres: ”At en felles post- og arkivavdeling i Brønnøy kommune får tilstrekkelig kapasitet til også å arbeide med kommunens historiske arkiv – herunder systematisering og dataregistrering. At en klarer å få innsamlet det offentlige sitt arkivmateriale som fortsatt er i private hjem eller hos historielag. At en også vurderer arkivlokaler for Velfjord i det nye Servicebygget (Naturhuset) til Velfjord bygdemuseum. At en får oversikt og kopi av lokalt arkivstoff som befinner seg i bl.a. Riksarkivet i Oslo og i Statsarkivet i Trondheim. At en sikrer forenings- og private arkiver i Brønnøy – f.eks. i det nye ”Statsbygget” ved Rådhuset eller alternativt knyttet til et nytt bibliotek. Ellers er det et gjentatt dilemma hvor mye av arkivstoffet (kommunalt og regionalt) som skal sentraliseres!? Til slutt, men ikke minst – at vi i Brønnøy også får utviklet sikker brukerservice knyttet til våre historiske arkiv; herunder samarbeid med bibliotek og museum. En systematisering og digitalisering vil gi økt bruksverdi.” – Vi registrerer at ulike byggeplaner er skrinlagt, men det gir i det minste nye centimeter med arkivstoff.