”Historieløshet berøver mennesket den eksistensielle forankringen. Muligheten for å forstå seg selv reduseres, man blir ytrestyrt og lett påvirkelig for overflatiske strømninger. Indre frihet er en forutsetning for lykke, men man kan ikke være fri uten å være bevisst seg selv både som et historisk individ og et individ i historien.” (Jens A. Riisnæs, norsk reiseekspert, i boka ”Til topps i Nordland”, 2002).
Rik på kulturminner
Det er mye kunnskap i bygdebøker og på museum. Det er også mye kunnskap i landskap. Historia er skapt desentralisert – der folk har bodd og arbeidet i 10.000 år. Vi ønsker å bevare og vise fram det mangfoldige. Dette for å gi mange historiske knagger - for identitet, kunnskap og opplevelser. Noen kulturminner har også verdier for miljø, eller det pedagogiske, som symbol, som ekthet, for estetiske kvaliteter, eller som arena for fortellingen om framtidens Brønnøy. Det ønskes fokus både på det typiske og det atypiske.
Et samlebegrep
Kulturminner er et samlebegrep for museum, fornminner, bygdebokarbeid, bygningsvern m.m. Herunder også den folkelige interessen for historie i Brønnøy som har gitt støtet til innsats på mange fronter: innsamling av myter og sagn, interesse for stadnavn og dialektbruk, engasjement for husflid og bygningsvern, bevaring av foto og arkivmateriale, vern av kystkultur og krigsminner, kulturlandskap i bygde- og bymiljø, undervisning og formidling, historieskriving og museumsarbeid. I enkelte sammenhenger brukes forkortelsen ABM = Arkiv, Bibliotek, Museum.
Også objektorientert
Begrepet kan også være objektorientert. Lov om kulturminner definerer kulturminner slik: ”Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.” Her presenterer vi:
- Arkiv
- Bygdebok
- Museum
- Kulturminneplan 2005 - 2010
- 101 kulturminner; 2018 – 2025
- Lag og foreninger