Kommunen har en viktig rolle i å hindre og forebygge at fremmede skadelige arter sprer seg i naturen. Det er knyttet til arbeidet med arealforvaltning, forsvarlig håndtering av hageavfall og bekjempelse av bestander av fremmede skadelige arter.Ofte handler det om å ha nok og riktig informasjon til å kunne ta de riktige avgjørelsene.
Fremmede arter er arter som ikke hører til bestand eller art som forekommer naturlig på stedet, og de regnes som skadelige hvis de sprer seg raskt og utkonkurrerer opprinnelige naturlige arter på stedet.
Brunsnegl er eksempel på en fremmed skadelig art, det finnes også eksempler på fremmede plantearter som gjør skade på det naturlige plantelivet, som parkslirekne, tromsøpalme og kjempespringfrø. Men også hageplanter som inntil for få år siden ble både anbefalt og plantet, regnes nå som skadelige arter, eksempler er hagelupin, canadagullris og sølvarve.
Forskrift om fremmede organismer trådte i kraft 1.1.2016. Formålet med forskriften er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet.
Blant virkemidlene den gir, er en forbudsliste over organismer som det er forbud mot å innføre, sette ut, og omsette, i Vedlegg I.
Noen av disse planteartene kan spres med jordmassene, ved rot- og plantedeler eller ved frø. Det er absolutt mye enklere å forebygge før, enn å bekjempe dem etter etablering. Derfor er det greit å være oppmerksomme både på hvilke arter dette gjelder, og spredningsfare ved for eksempel bruk/flytting av jordmasser.
Forskriftens Kapittel V handler om aktsomhetskrav til virksomheter og tiltak som kan føre til spredning av fremmede arter. I § 24 nr (4), står dette: Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg.
Parkslirekne danner tette, utkonkurrerende bestand og sprer seg ved plantedeler og rotstengler, også i jordmasser. Her fra Valen, august 2017.
Kjempespringfrø danner tette bestand, og sprer seg selv ved å kaste ut frø opptil 6 m. Bestand i Husholmbukta, august 2017.
Dersom du er i tvil om du har med en fremmed skadelig art å gjøre, kan du slå opp i Artsdatabankens faktaark om fremmede arter og se om du gjenkjenner arten der.
Det går også an å kontakte kommunen for hjelp til å finne ut hva slags art du har med å gjøre.
Kommunen ønsker også kartfestet informasjon om eventuelle bestand eller funn som ikke allerede er registrert i Artskart, dette kan hjelpe oss til å holde oversikten og gjøre det lettere å sette i verk effektive bekjempingstiltak.
La ikke hageavfall eller jordmasser infisert av fremmede arter ligge slik at uvesenet kan spres videre.
Under finnes noen linker til aktuelle nettsteder og nyttig informasjon om temaet som andre har lagd:
Fylkesmannen i Nordland:
Miljødirektoratet: